søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Aksjonæravtaler

Aksjonæravtaler er et viktig verktøy i regulering mellom aksjonærene.

Aksjonæravtalene benyttes til å lage skreddersydde løsninger mellom aksjonærene på områder hvor verken aksjeloven eller selskapets vedtekter gir en god løsning eller i det hele tatt åpner for det.

Forskjellen mellom vedtekter og aksjonæravtaler, er i hovedtrekk at aksjonæravtalene regulerer forholdet mellom aksjeeierne, mens vedtektene er bindende for selskapets aksjonærer, for selskapets styre og for utenforstående.

Aksjonæravtaler kan i utgangspunktet inneholde det som partene ønsker å avtale vedrørende aksjonærrettigheter. Men aksjeloven setter imidlertid en grense for aksjonæravtalenes gyldighet og det er når avtalene ikke kan gjennomføres uten å komme i konflikt med loven. For eksempel kan ikke aksjonærene forplikte seg til å stemme for utdeling av utbytte utover de lovbestemte.

En aksjonæravtale kan være en avtale mellom alle eller deler av aksjonærene.

Noen av de områdene som normalt er omhandlet i aksjonæravtalene er: utbytte, kapitalforhøyelser/nedsettelser, fusjoner/fisjoner, stemmegivning på generalforsamling, styresammensetning, daglig leder, kjøp og salg av aksjer, pris ved overdragelse av aksjer, forkjøpsrett, medsalgsrett, pantsettelse av aksjer, lån, opsjoner og særeie på aksjer.

Aksjonæravtaler fremfor vedtekter

Noe av grunn til at aksjonæravtaler brukes fremfor vedtekter, er at avtalene kan endres på en enklere måte enn vedtektene. Vedtektsendring krever generalforsamling og normalt tilslutning fra to tredjedeler av stemmene. Videre behøver ikke aksjonæravtalen meldes til Foretaksregisteret og blir, i motsetning til hva som gjelder for vedtektene, heller ikke offentliggjort.

Et selskap kan ikke opprettes uten vedtekter. Nedenfor følger en opplisting av minstekravene til vedtektene i et aksjeselskap: Selskapets foretaksnavn, kommunen hvor selskapet skal ha forretningskontor, hva selskapet skal drive med (virksomhet), aksjekapitalens størrelse, den enkelte aksjes pålydende (aksjekapitalen delt på antall aksjer), høyeste og laveste antall styremedlemmer, om selskapet skal ha flere daglige ledere, hvilke saker som skal behandles på generalforsamlingen og om selskapet skal registreres i Verdipapirsentralen.

Kilde: Styreutvikling Østfold / Adekvat.no