søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Deltidsansatte kan kreve økt stilling

Deltidsansatte får nå lovfestet rett til utvidet stilling tilsvarende den faktiske arbeidstiden de har hatt det siste året. Regjeringen mener arbeidsgiverne vil kunne spare penger på ordningen.

Stortinget har vedtatt å gi deltidsansatte i norske bedrifter krav på utvidet stilling tilsvarende det de faktisk har arbeidet det siste året.

Endringen blir tatt inn i arbeidsmiljølovens § 14-4, og trer i kraft 1. januar 2014. 

Den vil i praksis bety at en ansatt i 50 prosent stilling som har jobbet 80 prosent i snitt gjennom 12 måneder, som hovedregel vil kunne kreve 80 prosent stilling. Bare merarbeid som er utført etter at loven har trådt i kraft vil telle for å kunne kreve økt stillingsprosent.

Kan gi usikkerhet

Det er lagt inn et unntak i reglene, slik at arbeidstaker ikke vil ha rett på utvidet stilling der arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger. Det sier Infotjenesters ekspert på arbeidsrett, Hans Gjermund Gauslaa.  

- Intensjonen bak unntaksregelen er god, men det er fare for at dette unntaket vil kunne skape usikkerhet og i en del tilfeller konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere om hvorvidt det er grunnlag for å utvide stillingen, sier Gauslaa.

Gauslaa  viser til at det ikke er spesifisert hva slags dokumentasjon arbeidsgiver må ha for at behovet for merarbeid ikke lenger er tilstede. Dermed tror han det kan bli en vanskelig kamp for enkelte arbeidstakere å kreve økt stillingsprosent etter det nye regelverket.

Opposisjonen uenig

Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen sier til Infotjenester at de støtter prinsippet, men mener regjeringens innretning er feil. Høyre foreslo sammen med de andre opposisjonspartiene å utvide perioden som skal gå før arbeidstakeren har krav på økt stillingsprosent.

- Vi mener det burde være en lengre periode enn 12 måneder, men har foreløpig ikke konkludert med nøyaktig hvor lang perioden bør være.  

Røe Isaksen understreker at de ikke vil reversere denne lovendringen, selv om de skulle få makt til det etter stortingsvalget i høst.

Må akseptere samme ulempe

Den ansatte må i forbindelse med økningen i stillingsbrøk godta like mye ubekvem arbeidstid som tidligere. Arbeidsgiver kan kreve at vedkommende jobber kveldsvakter, helg- og nattarbeid etter behovet i virksomheten, og kan også benytte arbeidstakeren på tilsvarende arbeidssted som vedkommende har jobbet i merarbeidet. Samtidig presiserer regjeringen at arbeidsgiver på vanlig måte kan gjøre de endringer som ligger innenfor den alminnelige styringsretten.

Dette mener Røe Isaksen i Høyre er en uheldig måte å gjøre det på.

- Høyre mener arbeidstakeren burde ha krav på en økning av sin vanlige stilling, ikke regjeringens ordning om at man skal gå inn i de ubekvemme arbeidstider man har, sier Røe Isaksen.

Vil spare penger

Regjeringen skriver i sin proposisjon at arbeidsgiverne på flere områder vil spare penger på ordningen. De mener lovforslaget ikke vil innebære kostnadsøkninger til administrasjon eller lønn, ettersom det i utgangspunktet medfører at arbeidsavtalene endres i tråd med praksis.

Samtidig mener de forslaget kan gi reduserte kostnader til utlysning og ansettelse i små stillinger, samt mindre innleie av arbeidstakere, som kan redusere de administrative kostnadene. Regjeringen mener også at færre ansatte i større stillinger fører til økt kvalitet på tjenestene.

Plikter å drøfte

Samtidig får arbeidsgiverne nå en lovfestet plikt til å drøfte bruken av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst en gang i året. Denne endringen vil bli gjennomført i form av et nytt fjerde ledd i arbeidsmiljølovens § 14-3.

En slik drøftingsplikt er allerede tatt inn i flere tariffavtaler, blant annet landsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor, og mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund. 

Kilde: Infotjenester