søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Dette må du vite om streik og lockout

Tusenvis av ansatte i stat og kommune er tatt ut i streik. Har de rett til sykepenger, og hva skjer med ferie og lønn under streik?

Når ansatte går ut i streik, sier de i realiteten i felleskap opp sine arbeidsavtaler. Da er det en rekke aspekter arbeidsgivere og arbeidstakere må kjenne til:

Lønn og streikebidrag

Ved en streik eller en lockout bortfaller arbeidsgivers lønnsplikt. De fleste fagorganisasjoner vil derimot utbetale streikebidrag for hver dag arbeidstakere er tatt ut i streik. Dette streikebidraget er skattefritt for arbeidstaker.

Men hvis arbeidsgiver fortsetter å betale ut lønn for så å få tilbakebetalt dette fra fagorganisasjonen, anses dette fullt ut som lønn når utbetalingene er behandlet som lønn i forhold til opptjening av for eksempel feriepengerettigheter og pensjonsrettigheter.

Sykepenger

Arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger faller bort under streik eller lockout. Dermed er det NAV som overtar det ansvaret.

Men om en arbeidstaker har rett til sykepenger fra det offentlige, avhenger av om arbeidsuførheten inntraff før eller etter at streiken inntrådte:

  • Ansatte som blir sykmeldte av lege før streik eller lockout, opprettholder sin rett til sykepenger. Arbeidsgiver betaler sykepenger til og med dagen før arbeidet stanser. NAV har deretter betalingsansvaret inntil arbeidet tas opp igjen. NAV vil derimot kun utbetale sykepenger inntil 6 G (475.000 kroner). Dersom en ansatt tjener mer enn dette og har avtale med sin arbeidsgiver om full lønn under sykdom, vil vedkommende i arbeidsstansen kun få utbetalt sykepenger tilsvarende en årslønn på 6 G.
  • Ansatte som blir arbeidsuføre etter at man har blitt tatt ut i streik eller lockout, har ingen rett til sykepenger så lenge arbeidet er nedlagt. De vil derimot få streikebidrag på lik linje med andre streikende, hvis de er omsluttet av en slik ordning.

Hva skjer dersom man fremdeles er syk etter at streiken er over?

Ved arbeidsuførhet som oppstår etter at en arbeidsstans er iverksatt, inntrer arbeidsgiverens forpliktelser til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden fra den dag arbeidet gjenopptas, jf. folketrygdloven § 8-31 tredje ledd. 

Eksempel:

Bedriftens ansatte er tatt ut i streik i uke 15 og 16. En av de streikende ble sykmeldt torsdag i uke 15 og fire uker frem i tid. Arbeidsgiver betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden fra mandag i uke 17 og 16 kalenderdager frem i tid. Arbeids- og velferdsetaten overtar utbetaling fra 17. kalenderdag. Det foreligger ingen rett til sykepenger så lenge streiken pågår. Husk at til tross for at en streik og arbeidsstans eventuelt varer over 14 dager, så påvirker ikke det de ansattes rettigheter til sykepenger og muligheten til å benytte seg av egenmelding, etter at arbeidet er gjenopptatt igjen.

Ferie

Ferie kan etter ferieloven fastsettes og kreves avviklet på vanlig måte under streik og lockout. Dersom ferien er fastsatt til en periode som faller sammen med en streikeperiode, så avvikles ferien på vanlig måte med mindre arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om noe annet.

For at ferien skal anses som avviklet, er det imidlertid en forutsetning at arbeidsgiver har utbetalt feriepenger. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler feriepenger, følger det av ferieloven § 9 nr. 4 at ferien ikke kan regnes som avviklet.Hva skjer med ferie for dem som jobber mens andre er i streik? For denne gruppen kan ferie fastsettes og avvikles på vanlig måte etter ferielovens regler. Men arbeidsgiver har ingen rett til å endre tidspunkt for fastsatt ferie på grunn av en streik eller lockout. Selv om begrunnelsen er at streiken medfører driftsproblemer. Arbeidstaker kan likevel velge å endre på ferieplaner på grunn av bedriftens behov.

Feriepenger

Dersom ferie er fastsatt for en ansatt i en periode der vedkommende er tatt ut i streik eller omfattet av lockout, skal feriepenger utbetales på vanlig måte. Men en streik eller lockout anses ikke som et opphør av arbeidsforhold som gir arbeidstaker rett til å få utbetalt feriepenger.

Permittering

Dersom du er nødt til å permittere hele eller deler av arbeidsstokken som en direkte årsak av streik eller lockout, forsvinner også arbeidsgivers lønnsplikt, som per april 2012 er på 10 dager. Arbeidstakere går dermed rett over på NAVs ordning med dagpenger, dersom de oppfyller vilkårene for det.

Det er ikke bare arbeidsgivere som er direkte rammet av streik eller lockout som vil slippe lønnsplikt ved permittering. For eksempel vil et transportfirma som har en svikt i inntektene fordi en eller flere av deres oppdragsgivere har redusert produksjonen på grunn av streik eller lockout, også slippe lønnsplikt ved permittering. Forutsetningen er at hovedårsaken til permitteringsbehovet er streik eller lockout.

Mobil-telefon, naturalytelser og forsikringer

Ved en streik skal i utgangspunktet alle eiendeler arbeidstaker er i besittelse av, som arbeidsgiver eier, leveres inn til arbeidsgiver. Det kan for eksempel være bærbar pc, mobiltelefon, firmabil eller andre arbeidsverktøy.  Hvis en ansatt har betalt bredbånd, mobiltelefon, avisabonnement, treningssenter eller andre naturalytelser, behøver ikke arbeidsgiver å dekke utgifter til dette i perioden der den ansatte er tatt ut i streik eller lockout.

Forsikringsordninger som følger av arbeidsavtalen, blir suspendert i perioden der en ansatt er i streik eller lockout fordi arbeidsforholdet i realiteten har opphørt for en ubestemt periode. Flere fagforeninger har derimot egne gruppelivs- og skadeforsikringer for å beskytte sine medlemmer ved en eventuell streik, men dette må den enkelte arbeidstaker selv ta ansvar for å sjekke ut.

Kilde: Adekvat.no