søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Flere midlertidig ansatte uansett

Få dager før høringsfristen går ut, varsler arbeidsministeren at det uansett blir endringer i adgangen til å ansette midlertidig.

I juni sendte regjeringen sitt forslag til endringer av arbeidsmiljøloven ut på høring. Der foreslår de blant annet:

  • Adgang til midlertidig ansettelse i 9 eventuelt 12 måneder uten vilkår
  • Større mulighet til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid og økning av timegrensene for overtid som kan pålegges fra arbeidsgiver.
  • Heving av arbeidsmiljølovens aldersgrense fra 70 til 72 eller 75 år.

Førstkommende torsdag går høringsfristen ut for den delen av forslaget som omhandler midlertidig ansettelser, mens høringsfristen for resten av forslaget er utsatt til 9. oktober.

Endringer uansett

Få dager før høringsfristen går ut, varsler arbeidsministeren i en kronikk i VG at det blir endringer i adgangen til å ansette midlertidig, uansett.

Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa sier den varslede endringen gir arbeidsgivere nye muligheter. 

-  Forslaget om å tillate midlertidige ansettelser har vært et politisk stridsspørsmål i mange år. Her er det klare politiske skillelinjer, og det blir nok den enkeltes politiske ståsted som til slutt avgjør om man er for eller mot en slik løsning. Rent objektivt sett er det både fordeler og ulemper med en slik endring, men for arbeidsgiver gir det nye muligheter til å prøve ut nye medarbeidere, sier Gauslaa.

 Åpenbare fordeler

Dersom det mest ytterliggående forslaget til endringer i reglene for midlertidig ansettelse blir vedtatt, kan arbeidsgivere i fremtiden bemanne opp hele sin virksomhet i et helt år med midlertidig ansatte. Når perioden på 12 måneder er over, kan arbeidsforholdet avsluttes uten nærmere begrunnelse.

- Det blir mye enklere å kvitte seg med ansatte som ikke fungerer hvis forslaget vedtas. For arbeidsgiversiden vil fordelene være åpenbare. For arbeidstakerne kan det bety en mulighet for at flere kan komme inn på arbeidsmarkedet, men det vil også medføre øket utrygghet i den midlertidige avtaleperioden, sier Gauslaa.

Streik uten lønn

Flere LO-forbund svarer på de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven med en politisk streik mot regjeringen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Lillehammer i dag, tirsdag.

NHO aksepterer at det foreligger grunn til politisk streik i denne saken, men kritiserer likevel LO-forbundene for beslutningen. De oppfordrer sine medlemmer til å trekke streikende ansatte i lønn, skriver Finansavisen. 

- Prinsippet om lønnstrekk er ufravikelig. Man kan ikke streike på andres bekostning, men må betale streiken selv, sier NHOs forhandlingsleder Rolf Andreas Negård til avisen.

Kan jobbe mer

Infotjenesters arbeidsrettsekspert Hans Gjermund Gauslaa sier forslaget til endringer i reglene om arbeidstid og overtid er mindre dramatisk. Selv om det i forslaget åpnes for flere overtidstimer i løpet av uken og i en periode på 4 uker, ønsker ikke regjeringen en økning på årsbasis. Det vil si at man får økt mulighet til å jobbe mer når det er behov for det, men ikke anledning til mer overtid enn før gjennom et helt år.

- Det høres fornuftig ut å lempe på reglene og gjøre de mer fleksible. I dag ønsker mange å jobbe mer konsentrert over en periode, for så å ta ut fridager som kompensasjon. Slike avtaler blir ofte gjort mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i dag også, men da er avtalene ofte i strid med loven, sier Gauslaa. 

Til man stuper? 

Spørsmålet om hvor lenge man har rett til å bli stående i jobb er aktuelt, ikke minst etter Gjensidige-saken og saken mellom NRK og Steinar Mediaas som nylig rullet i media. Det virker som om det er politisk enighet om å gjøre noe på dette området, men hvilken løsning som er best kan det nok bli diskusjoner om.

- I dag sier loven at man kan stå i jobb til fylte 70 år, men mange bedrifter har fastsatt lavere aldersgrenser. Høyesterett har også i en avgjørelse godtatt at Gjensidige kan ha en aldersgrense på 67 år. I forslaget fra regjeringen skisseres flere alternativer, enten en økning til 72 år uten mulighet til lokale og begrensende avtaler, eller en økning til 75 år, med mulighet til å begrense dette lokalt. Hva regjeringen til slutt lander på blir spennende å følge med på, sier rådgiver Hans Gjermund Gauslaa.

 

 

Kilde: Infotjenester