søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Forskere til angrep på sykeordninger

Menneskekroppen tåler ikke et helt arbeidsliv i belastende yrker, selv om vi tilrettelegger aldri så mye. Det sier NOVA-direktør Kåre Hagen, som går til angrep på det han kaller oppfølgingsmani i arbeidslivet.

Flere sentrale forskere gikk til angrep på IA-avtalen og sykepengeordningen, da de var invitert som foredragsholdere for rundt 600 deltakere under den siste IA-konferansen i dagens avtaleperiode, som ble avholdt i Oslo på torsdag.

NOVA-direktør Kåre Hagen kritiserte IA-avtalen for å mangle virkemidler for målrettet differensiert innsats mot bestemte yrkesgrupper.

- Det sies at kommunene henger etter i å redusere sykefraværet. Men det er ikke kommunene som henger etter, det er noen yrker i omsorgssektoren som henger etter. Vi klarer ikke å tematisere det som yrke, fordi IA-avtalen skal ha oss til å tenke arbeidsgiver – arbeidstaker, sa Hagen fra scenen under IA-konferansen.

Må tilrettelegge for yrkesskifte
Hagen sier vi må knuse forestillingen om at det gode, verdige yrkesløpet handler om å ha det samme yrket gjennom hele livet. Han mener menneskekroppen ikke tåler et helt yrkesliv i for eksempel eldreomsorgen.

- Vi må tenke på samme måte som vi gjør i politiet og militæret: Har du gjort 20 årsverk i dette yrket, og skal jobbe mer, må du loses over i et annet yrke med mindre belastning. Vi må peke ut hvilke yrker som er så belastende at vi må lose arbeiderne over i andre yrker.

Hagen trakk parallellen til norsjødykkerne, som ikke får lov til å dykke mer enn et bestemt antall ganger, fordi man kjenner til at menneskekroppen ikke tåler mer.

- La oss flytte det over til velferdsstaten. Hvor mange dødsfall på et sykehjem tåler et menneske? Hvor mange tunge barnevernssaker kan man forvente at et menneske kan takle gjennom yrkeslivet? Det går det noen grenser for hva mennesker tåler og hva vi kan tilrettelegge hos bort fra, sier Hagen.

NOVA-direktøren etterlyser offentlige virkemidler for å lose personer fra en jobb til en annen, noe han mener IA-avtalen mangler.

- Vi lider av oppfølgingsmani. Vi tror at bare oppfølgingen blir tett nok og rask nok, blir alt bra. Vi tror vi kan tilrettelegge oss vekk fra et hvert belastende yrkesinnhold, men det er ikke mulig å verne folk mot alt som er belastende, sier Hagen. 

Sykelønnsordningen «Veldig uintelligent».
Mens Kåre Hagen angrep IA-avtalen for å mangle virkemidler, kalte seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret dagens sykepengeordning for «veldig uintelligent».

- Dagens ordning hvor arbeidsgiver betaler alle lønnsutgiftene de første 16 dagene av sykeperioden, og deretter nesten ingen ting, er veldig uintelligent. Det fører til at arbeidsgiver gjør for lite for å få folk tilbake til jobb. Skulle de klare å få medarbeideren tilbake på jobb igjen, kan det til og med utgjøre en økonomisk risiko, fordi vedkommende kan bli syk igjen, sa Røed.

Seniorforskeren trakk paralleller til Nederland, hvor hele regningen for sykefraværet er lagt på arbeidsgiver.

- Når kostnadene kommer til syne direkte hos arbeidsgiver ser vi at det har blitt etablert ordninger hvor bedriftene kan bruke sine ressurser på å hjelpe folk til å kunne fortsette arbeidet der de er, eller til å få jobb et annet sted. Da ser man hvor mye verdt det er å løse problemet.

Røed understreker at han ikke argumenterer for et slikt system i Norge, men mener det er gode grunner for å endre dagens sykelønnsordning.

- At man endrer sykelønnsordningen behøver ikke bety at man øker totalbelastningen for arbeidsgiver. Kostnadene bør imidlertid fordeles jevnere utover sykdomsforløpet, sa Røed under IA-konferansen.

Gradert sykmelding
Knut Røed etterlyser samtidig mer trykk på bruken av gradert sykmelding i Norge. Selv om dette begrepet ikke brukes i Nederland, er det dette virkemiddelet arbeidsgiverne ofte velger når de ikke kan velte regningen for sykefraværet over på staten.

- Når arbeidsgiver selv må bære konsekvensen av at syke medarbeidere ikke kommer tilbake i full jobb, blir de ganske ivrige på å få til graderte løsninger i stedet, sier Røed.

Synspunktet om å øke bruken av gradert sykmelding møtte motbør av Sintef-forsker Solveig Solborg Ose, som mener det må tas høyde for at gradert sykmelding har mange negative sider. Blant annet at andre arbeidstakere blir syke på grunn av merbelastning, fordi det er vanskelig å skaffe vikarer i gradert stilling.

- Når Ose sier at gradert sykmelding er vondt og vanskelig på arbeidsplassen, kan det også være et argument for å legge press på det. Det betyr at det er mest lettvint for arbeidsgivere å la være å gjøre det, selv om gevinsten for samfunnet er mye større ennkostnaden for bedriften. Det bør være litt brysomt og byråkratisk å støte folk ut av arbeidslivet, sier Røed.

 

Kilde: www.infotjenester.no