søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

- Høyt sykefravær skyldes ikke dårlige holdninger

Det høye sykefraværet i Norge skyldes verken influensa eller dårlige holdninger hos arbeidstakerne. Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener vi må lete helt andre steder etter årsakene.

Sykefraværsdebatten har rast de siste ukene, etter at Stormberg-sjefen i et blogginnlegg for noen uker siden hevdet at det er betenkelig at arbeidstakere er hjemme med influensa og lungebetennelse

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse mener det er en avsporing av debatten å bruke korttidsfravær og folks holdninger som begrunnelser for det særnorsk høye sykefraværet. Han advarer mot at slike mikroobservasjoner kan overskygge for de bakenforliggende effektene i arbeidsmarkedet.

Bjørnstad skriver i en kommentar i Dagens Næringsliv at sykefraværer i stor grad henger sammen med arbeidsledighet og yrkesdeltakelse. Når arbeidsledigheten er høy, er sykefraværet lavt.  

Mindre syke i nedgangstider

Forskeren mener innsikten om at sykefraværet følger konjunkturene er viktig i debatten om sykelønnsordningen, fordi man da kan kontrollere for dette når man prøver å finne årsaken til det høye sykefraværet.

Hvorfor sykefraværet følger konjunkturene er ikke like viktig, og har ganske komplekse forklaringer, sier Bjørnstad.

- Noe av forklaringen kan ligge i disiplineringseffekter. Folk er redd for å melde seg syk når det er fare for arbeidsplassen, fordi det kan gjøre at de blir uglesett. Det trenger ikke å handle om holdninger, og gjelder uansett om man reelt sett er syk eller ikke. Folk som reelt sett er syke og burde vært hjemme, vil altså ha større tilbøyelighet til likevel å gå på jobb når arbeidsledigheten er høy. Det kan skyldes at man frykter at fraværet oppfattes som skulk, og at det setter arbeidsplassen i større fare, sier Bjørnstad.

Disse konjunktursvingningene slår ut i alle aldersgrupper, alle yrker og sektorer.

Høy yrkesdeltakelse

En annen viktig forklaring på det høye sykefraværet i Norge er ifølge Bjørnstad at vi har svært høy yrkesdeltakelse. Det betyr at vi inkluderer mange med veldig høyt sykefravær i arbeidslivet.  

- 11 prosent av de sykmeldte står for 80 prosent av sykefraværet. Jeg tror det høye sykefraværet i den relativt lille gruppen må sees i sammenheng med en generøs sykelønnsordning. Av alle trygder, gir sykelønn den høyeste kompensasjonen. Arbeidstakere i denne gruppen ville i liten grad vært sysselsatt under andre sykelønnsordninger, skriver Bjørnstad i kommentaren.

Likevel mener ikke Bjørnstad det er gitt at løsningen er å kutte i sykelønnsordningen.

- På samfunnsnivå tjener vi ikke mye på å presse disse ut av sykelønnsordningen. Jeg tror det er en utopi å tro at disse ville jobbet dersom de ikke var sykmeldt. Da handler det om samfunnsforsørgelse. Hvis de ikke fikk sykelønn ville de mottatt andre trygdeytelser, sosialstøtte eller bli forsørget av familien, sier Bjørnstad.

Ikke realistisk med sykefravær som i 1992

Bjørnstad mener det er uheldig at veldig mye av sykefraværsforskningen i Norge er basert på individdata som starter i 1992. Norge har ikke i sykelønnsordningens historie hatt så høy arbeidsledighet som da, og sykefraværet var rekordlavt.

- Hvis man sammenligner sykefraværet i 1992 med det vi har i dag, så står vi i fare for feilaktig å knytte økningen til noe strukturelt. Hvis det er et mål å nå sykefraværet vi hadde i 1992, kan det oppnås med en arbeidsledighet som i 1992; noe vi naturligvis ikke ønsker. 1992-nivået er således ikke oppnåelig med mindre vi tyr til veldig sterke virkemidler, som å kutte i sykelønnsordningen. Jeg synes imidlertid konjunktursituasjonen i 1992 ikke er et godt argument for hva vi skal gjøre med sykelønnsordningen i dag, avslutter Bjørnstad.

 

Kilde: Infotjenester 2014