søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Kan du beholde gullpensjonen?

Banklovkommisjonen foreslår å avvikle den trygge og gullkantede ytelsespensjonen. Men ikke for alle.

I januar la Banklovkommisjonen frem sitt forslag til ny struktur på private pensjoner. De foreslår at det private bedrifts-Norge i løpet av en periode på tre år faser ut den tradisjonelle og trygge ytelsespensjonen til fordel for en oppdatert versjon av dagens innskuddspensjon eller to nye hybridpensjoner. Felles for de alle tre er at det skal mye til før arbeidstaker ender opp med å få utbetalt mer i pensjon enn han ville ha fått gjennom en ytelsespensjon.

Men noen grupper i arbeidslivet kan likevel få beholde dagens gullpensjon:

• Arbeidstakere født i 1962 eller tidligere beholder sine ytelsesordninger, hvis arbeidsgiver velger det.

• Alle offentlige ansatte omfattes ikke av forslaget og beholder sin ytelsespensjon.

En ytelsespensjon er en ordning som for eksempel garanterer deg 66 prosent av sluttlønnen din utbetalt i pensjon. Mens en innskuddspensjon, som har blitt mer og mer populært i det private næringslivet de siste årene, går ut på at arbeidsgiver sparer et bestemt prosentbeløp av din årlige lønn i et pensjonsfond som du selv kan styre over.

Med en innskuddsordning så vet bedriften akkurat hvor mye den trenger å sette av til pensjoner hvert eneste år, mens med en ytelsespensjon så avhenger det av hvor lenge det er forventet at de nåværende arbeidstakerne lever og hever pensjon, og dermed er det vanskelig både for arbeidsgiver og livselskapet å vite hvor mye penger som må settes av.

I motsetning til i en ordning med ytelsespensjon, så aner ikke en arbeidstaker som har innskuddspensjon hva hun kan forvente i årlig pensjon når hun trekker seg tilbake. I stedet for at hun er sikret en viss prosent av sluttlønnen sin, avhenger da pensjonsutbetalingene av hvor mye avkastning hun har fått på pengene som årlig har blitt satt inn på pensjonskontoen.

Innskuddspensjon har til nå vært det eneste alternativet til ytelsespensjon, men i forbindelse med at Banklovkommisjonen foreslår å avvikle ytelsespensjonen, foreslår de nå to nye alternativer

• Standardmodellen og • Grunnmodellen

Grunnmodellen: Her overlater man i større grad risikoen for pensjonen til den ansatte ved at det er avkastning av avsatte midler som gir grunnlag for oppregulering av pensjonsbeholdningen, både under opptjening og utbetaling. Denne ordningen har store likheter med innskuddspensjonoen.

Innskudd fra foretaket fastsettes som en prosent med øvre tak på 8 prosent av lønn inntil 12 G pluss 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G (tilsvarer folketrygdens avsetning).

Standardmodellen: I denne ordningen er det arbeidsgiver som tar risikoen med å sikre oppregulering av pensjonsbeholdningen og av pensjonen under utbetaling. Arbeidsgiver blir ansvarlig for å oppregulere pensjonsbeholdningen i samsvar med alminnelig lønnsvekst eller etter lønnsveksten i selskapet. Normalt tenker man seg at avkastningen skal dekke dette, men der avkastningen ikke dekker må midler tilføres fra fondavsetninger i ordningen. Der det heller ikke dekker,  må selskapet betale en ekstra premie som dekker oppreguleringen. Både beholdningen og utbetalingen vil da sikres på en annen måte enn i «Grunnmodellen», der det kun er avkastningen som legges til grunn for oppreguleringen.

Innskudd fra foretaket fastsettes som en prosent med øvre tak på 7 prosent av lønn inntil 12 G pluss 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G (tilsvarer folketrygdens avsetning).

Øker grensene i innskuddspensjonen

Dagens ordning med innskuddspensjon beholdes som et alternativ til «Grunnmodellen» og «Standardmodellen». I motsetning til sine to søstre så er innskuddspensjonen helt personlig. Det vil si at i tilfeller der en person faller fra før han har fått utbetalt hele sin oppsparte pensjonskapital, tilfaller den nærmeste familie. 

Til nå har det vært en maksimal grense for hva bedrifter har hatt lov til å sette inn i innskuddspensjoner som sammen med en lav avkastning har gjort at innskuddspensjoner ikke har vært i nærheten av å kunne måle seg med dagens ytelsespensjoner, spesielt for høytlønte.

Derfor foreslår Banklovkommisjonen også å øke grensene for hvor mye arbeidsgivere kan skyte inn i dagens innskuddspensjonsordning kraftig.

I dag er grensen på et årlig innskudd på 5 prosent av arbeidstakers lønn mellom 1 og 6 ganger grunnbeløpet (82.122) og 8 prosent av arbeidstakers lønn mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet. Nå foreslås det å åpne opp for at arbeidsgiver maksimalt årlig skal kunne skyte inn 8 prosent av årslønnen til en arbeidstaker fra 0 til 12 G, og i tillegg sette inn 18,1 prosent av lønnen fra 7,1 til 12 G, dette for å kompensere for at folketrygden ikke gir noen pensjonsopptjening utover 7,1 G i årslønn.

Men husk at dette er maksimalgrenser for hvor mye en arbeidsgiver kan spare i pensjon til sine ansatte. Det vil fortsatt være mulig å spare så lite som 2 prosent av arbeidstakeres årslønn i innskudd. 

Her har Infotjenester satt opp en tabell som viser hvor mye mer arbeidsgivere nå årlig kan sette inn i innskuddspensjonsordninger til sine ansatte:

Lønn i dag 

Maksinnskudd i dag 

Foreslått maksinnskudd 

Økning i prosent

 300.000  10.893  24.000

120

 400.000  15.893  32.000

101 

 500.000  21.111  40.000

90 

 600.000  29.111  51.065

75 

 800.000  45.111  103.265

129 

 950.000  57.111  142.415

150 

Så hvordan har forslaget blitt mottatt?

- Vi er fornøyde med at det legges frem forslag til nye maksimale sparegrenser for innskuddspensjon, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard, til NHO.no.

- Vi har sagt klart fra om at vi ønsker en ny ordning med ytelsesbaserte pensjonsløsninger. Vi mener det hører med i paletten, i alle fall så lenge det finnes i offentlig sektor, sier Anders Kvam i fagforeningen Akademikerne til E24.

- Gjennom forslaget Banklovkommisjonen har lagt fram, har vi nå mulighet til å fremme tjenestepensjon i tariffoppgjørene igjen, sier LO-leder Roar Flåthen til Dagens Næringsliv. Han ønsker at alle arbeidstakere skal ha en pensjon på 66 prosent av sluttlønnen.

- De enkelte partenes innspill regner vi med å høre mer om i høringsrunden. Vi legger opp til en runde med tre måneders frist, slik at vi kan presentere dette for Stortinget i høstsesjonen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til E24.

 

Les mer om det arbeidsgiver må vite om pensjon her..

Kilde: Infotjenester 2013