søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Nå blir det skatt på aksjonærlån – fra 7. oktober 2015

Regjeringen har tettet ordningen med aksjonærlån på dagen – med virkning fra 7. oktober 2015

Slike aksjonærlån – lån som gis til personlige aksjonærer i et selskap – har inntil nå vært unntatt skatt.

DN: – Siden utbytteskatt ble innført i 2006, har stadig flere aksjeeiere brukt aksjonærlån som en måte å få ut kapital av selskapet uten å skatte av det. Fra 2006 til 2013 har det vært en økning i aksjonærlån fra 6,7 til 22,1 milliarder kroner – vel en tredobling.

Regjeringen sier at det i enkelte tilfeller kan reises spørsmål om lån fra selskap til personlige aksjonærer er reelle låneforhold.

Det er denne tvilen om aksjonærlånene er reelle som har fått regjeringen til å endre regelverket.

Les også: ENK: Del overskudd med ektefellen og spar skatt

 

Skatt øker fra 27 til 28,75 prosent

Fra 7. oktober 2015 blir innvilgede aksjonærlån ett år behandlet på samme måte som om det tas ut utbytte fra selskapet. Effekt: En skatt på 27 prosent ut 2015, og 28,75 prosent i 2016.

 

Økt fra 27.000 til 85.000

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved BI synes innføringen av utbytteskatt på aksjonærlån er en overdrivelse:

– Ved utbytteskattens innføring i 2006 var totale gjennomsnittlige lån per as 27.000 kroner. Det er i 2013 økt til 85.000 kroner per aksjeselskap, sier han til DN. Han mener at skattlegging av aksjonærlån kan føre til uheldige situasjoner for aksjonærene.

– Ofte trenger en aksjonær kanskje midler for å foreta en investering. Det lånes midlertidig i as’et, men betales raskt tilbake. Likevel skal det skattes som utbytte, sier han.

 

Mange vil ta ut utbytte

Utbytteskatten ble også økt i statsbudsjettet, men økningen vil ikke tre i kraft før 1. januar. Økningen er på 1,75 prosent i 2016. Det vil nok føre til at mange tilpasser seg, tror fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen:

– Hvis man likevel har planlagt å ta ut kapital i år eller neste år, ville jeg gjort det nå, sier Lothe.

Det gjelder særlig der hvor aksjonærener har opparbeidet utbyttegrunnlag i tidligere år. Det er også mulig å ta utbytte av årets overskudd, selv om året ikke er over.

Krever revidert mellombalanse

– En endring i aksjeloven i 2013 åpner for at man ta ut det overskuddet som er opptjent i inneværende år. Det krever en revidert mellombalanse, som i praksis er det samme som et årsregnskap. Derfor må man vurdere kostnadene ved å gjøre denne mellomregningen, mot det man sparer i skatt på utbytte, sier advokat Elin Sætre Løfsgaard i Deloitte til DN.

Der hvor selskapet har opparbeidet utbytte fra tidligere år, anbefaler hun at man tenker over hva man eventuelt skal bruke utbyttet til.

– Hva slags avkastning får man på pengene utenfor selskapet, og hvordan påvirker uttaket selskapets økonomi? Hvis uttaket bidrar til at selskapets handlingsrom blir mindre, så er ikke det positivt, sier Løfsgaard.

Hun tror – som Lothe – at mange vil se det som fordelaktig å ta ut utbytte nå, framfor å vente på nye satser.

 

FAKTA

  • Skatt på aksjeutbytte i 2016 vil øke fra 27 prosent i 2015 til 28,75 prosent. Samtidig vil skatt på selskapets overskudd falle fra 27 til 25 prosent.
  • Regjeringen sier i statsbudsjettet at endringene vil gjøre at utbytteskatten blir «om lag» som før.
  • Men: Utbytte tas av overskudd opptjent året før. Det betyr: Utbyttet i 2016 tas ut av overskuddet i 2015. Overskuddet i 2015 skattes med 27 prosent, utbyttet i 2016 skattes med 28, 75 prosent. Det gir en økt skatt på utbytte på 1,75 prosent i 2016.

 

Kilde: Adekvat 2015