søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Nå kan ansatte kreve å få vite kollegenes lønn

Ansatte som mistenker at de tjener mindre enn kollegene på grunn av kjønn, seksuell legning eller etnisitet, kan fra nyttår kreve å få vite hva kollegene tjener. Her er det du trenger å vite om det nye regelverket.

Fra nyttår har flere nye lover som skal hindre diskriminering av arbeidstakere tredd i kraft: Diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 

- Gjennom disse lovene får arbeidstakere rett til å kreve lønnsopplysninger om en eller flere kolleger, dersom vedkommende mistenker at det foregår lønnsdiskriminering. Det sier Infotjenesters jurist og rådgiver i arbeidsrett, Hans Gjermund Gauslaa.

Trenger ikke gå gjennom fagforening

- Retten til å kreve opplysninger om lønnsvilkår er lagt til den enkelte medarbeider, og ikke til tillitsvalgte. Grunnen er at man vil gi arbeidstakere som mener seg diskriminert mulighet til å undersøke forholdende, sier Gauslaa.

Det er arbeidstakeren selv som avgjør om det er grunn til mistanke, og arbeidsgiver kan ikke overprøve denne mistanken.

- Arbeidsgiver kan imidlertid nekte å gi ut lønnsopplysningene dersom det opplagt ikke kan ha forekommet diskriminering etter disse reglene, fordi arbeidstakerne det gjelder har samme etniske bakgrunn, kjønn og seksuelle legning/kjønnsuttrykk som den som krever opplysninger.

Det er også en forutsetning for sammenligningen at arbeidstakeren utfører lignende arbeidsoppgaver eller arbeidsoppgaver av samme verdi som den det blir krevet opplysninger om lønnsvilkårene til.

Krav til dokumentasjon

Medarbeideren som krever opplysninger om navngitte kollegers lønnsvilkår, har i tillegg til lønn også krav på å få informasjon om alle andre tillegg, fordeler eller goder som ytes av arbeidsgiver.

Dersom vedkommende etter å ha vurdert dette mener seg diskriminert, må arbeidsgiver legge frem dokumentasjon på hvordan lønnen er satt.

- Her er det naturlig at arbeidsgiver dokumenterer hvilket lønnsspenn de opererer med innen den aktuelle stillingstypen, og hvilke kriterier som bestemmer hvor på «lønnsskalaen» arbeidstakerne plasseres, sier Gauslaa.

Krav om taushetsplikt

Arbeidstakere som får opplysninger om andre kollegers lønnsvilkår har taushetsplikt, og skal skrive under en taushetserklæring.

- Arbeidstakeren har ikke lov til å dele disse opplysningene med andre enn tillitsvalgte, advokater og andre rådgivere som bistår medarbeideren i å vurdere saken. Det er bare lov til å bruke lønnsopplysningene i en eventuell sak om lønnsdiskriminering, og opplysningene må slettes når saken er avsluttet, sier Hans Gjermund Gauslaa.

Dersom medarbeideren bryter denne taushetsplikten, kan det få personalmessige konsekvenser i form av advarsel eller i grove tilfeller oppsigelse.

Arbeidsgiver har samtidig plikt til å informere den det blir utlevert lønnsinformasjon om. Vedkommende har krav på å få vite hvilke opplysninger som er utlevert og hvem som har fått disse opplysningene.

Avgjøres av Likestillings- og diskrimineringsombudet og domstolene

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om hvorvidt det har foregått lønnsdiskriminering, kan saken bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, som kan gi uttalelse og prøve å få partene til å rette seg etter uttalelsen frivillig.

Dersom ombudet ikke får partene til å følge uttalelsen, kan ombudet forelegge saken for likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kan treffe vedtak.

Vedtak fra nemnda kan bringes inn til prøving for domstolene, og det er bare domstolene som kan gi dom for oppreisning og erstatning.

Kilde: Infotjenester.no