søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Nordmenn i utlandet bør være varsomme med hjemmekontor

Nordmenn som jobber i Norge, men er bosatt i Sverige bør være varsomme med å benytte hjemmekontor.

Jobber man fra sitt svenske hjem to dager i uken skal man nemlig tilhøre den svenske Försäkringskassan og der er sosiale goder dårligere enn hos den norske Folketrygden.

Også for arbeidsgiver kan det bli en kostbar affære med for mye bruk av hjemmekontor for den ansatte. Med 25 prosent eller større andel arbeid i Sverige skal nemlig arbeidsgiveravgiften betales til Sverige, og der er den langt høyere enn i Norge.

EØS-avtalen sterkest
Infotjenester opplever enorm vekst i spørsmål relatert til utlendinger som bor i hjemlandet og arbeider i Norge. Spørsmålene gjelder hvor de skal betale skatt, hvilket lands trygdelovgivning de er omfattet av, hva skjer når de blir syke, når de får barn og så videre.

Denne artikkelen skal ta for seg utfordringer relatert til trygdemedlemskap. Folketrygdloven – såkalt intern lovgivning – regulerer hvem som blir medlem av folketrygden og ikke.  Norge har imidlertid inngått avtaler med en rekke land som kommer i tillegg til våre interne bestemmelser. EØS-avtalen er den som benyttes mest og der hvor det er dissens mellom folketrygdlovens og EØS-avtalens bestemmelser, er det alltid EØS-avtalen som vinner.

De fleste arbeidstakere som kommer fra utlandet, er omfattet av EØS-avtalen som bygger på sysselsettingsprinsippet og innebærer at de skal være medlem i det landet hvor de arbeider. Dersom de kun arbeider i ett land, er dette forholdsvis uproblematisk. Utfordringene kommer når de arbeider i flere land samtidig. I vår digitaliserte verden kan mange utføre jobben uavhengig av hvor de befinner seg så lenge de har tilgang til nett.

Arbeidstakers ansvar
En svært aktuell problemstilling er eksempelvis en nordmann som er bosatt i Sverige og arbeider i Norge. I utgangspunktet er vedkommende medlem av folketrygden fordi vedkommende arbeider her. Av praktiske grunner inngås det ofte avtale om at vedkommende kan arbeide hjemmefra et par dager i uken. Det innebærer at arbeidstakeren plutselig arbeider i to land og med det noen nye utfordringer. Hvor skal vedkommende nå være medlem?

I henhold til forordningen skal vedkommende være medlem i bostedslandet dersom 25 prosent av arbeidet utføres der. Konsekvensene blir at dersom vedkommende arbeider hjemmefra en dag i uken, skal han være medlem av folketrygden. Arbeider han derimot to dager i uken eller mer i Sverige, skal han være omfattet av svensk trygdelovgivning. Det er arbeidstakers ansvar å fremskaffe A1 fra Försäkringskassan som bekrefter medlemskap i svensk trygd og dermed unntak i folketrygden.

Konsekvenser
Hvilke konsekvenser får dette så for de aktuelle partene – først og fremst arbeidstakeren og arbeidsgiveren?

For arbeidstaker innebærer det at han skal betale trygdeavgift til Sverige. Når han blir syk, får han ingen sykepenger fra sin arbeidsgiver, ingen omsorgspenger ved barns sykdom og heller ingen foreldrepenger fra NAV. Sverige har selvsagt tilsvarende ordninger, men de er ikke like gunstige som de Norge har. I Sverige har man eksempelvis karensdag ved sykdom og ikke 100 prosent dekning av lønn inntil 6G. Pensjon opptjenes også i Sverige.

Arbeidsgiver skal nå betale arbeidsgiveravgift til Sverige i stedet for Norge, og denne er betydelig høyere i Sverige. Arbeidsgiver skal nå kun betale lønn og feriepenger.

Jeg vil anbefale arbeidsgivere å legge inn en setning i kontrakten om at den ansatte er pliktig til å informere arbeidsgiver om at de også arbeider i hjemlandet når det er aktuelt. Dette for at arbeidsgiver skal kunne få innbetalt korrekte avgifter til rett land.

 

Kilde: Infotjenester 25.02.2013