søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Regner du også overtid feil?

Selv om du jobber lenger enn normal arbeidstid, er det ikke sikkert at du skal føre overtid. Mange regner feil, og det kan få store konsekvenser.

Arbeidsmiljøloven definerer overtid på en annen måte enn det de fleste arbeidsgivere og arbeidstakere gjør i sine avtaler.

- Ifølge arbeidsmiljøloven er det overtid først når en arbeidstaker jobber mer enn 9 timer i løpet av 24 timer, eller mer enn 40 timer i løpet av sju dager sier Infotjenesters rådgiver i arbeidsrett, Camilla Schie-Veslum.

To eksempler

Hun trekker frem to eksempler som viser hvordan regelverket skal forstås.

- En arbeidstaker jobber 10 timer på mandag og har fri resten av uken. Selv om den ansatte er langt unna grensen på 40 timer i uken før overtid slår ut, så har han krysset den daglige grensen på ni timer. Dermed skal det etter loven beregnes en time overtid, sier Schie-Veslum.

Et annet eksempel er en arbeidstaker som jobber 9 timer hver dag fra mandag til fredag i én uke. Da har vedkommende holdt seg innenfor grensen på 9 timer per arbeidsdag, men har til sammen jobbet 45 timer på en uke og har da etter loven jobbet fem timer overtid.

Maks 200 timer

En arbeidstaker kan maksimalt jobbe 200 timer overtid i løpet av en periode på 52 uker, med mindre virksomheten er bundet av en tariffavtale som øker grensen til 300 timer. Det er også en mulighet for å få tillatelse fra Arbeidstilsynet.

- Mange virksomheter tror de krysser denne grensen lenge før de egentlig gjør. Grensen skal nemlig måles opp mot det arbeidsmiljøloven definerer som overtid og ikke det lokal- eller tariffavtaler sier om når overtid starter, sier Camilla Schie-Veslum.

Overtid er ikke alltid overtid

I de fleste bedrifter i Norge er alminnelig arbeidstid 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke. I disse bedriftene er det vanlig at arbeidstaker får overtidstillegg når det jobbes mer enn 7,5 timer per dag eller 37,5 timer per uke.

- Hvis en arbeidstaker som har en slik avtale jobber ni timer én arbeidsdag, vil vedkommende bli registrert med 1,5 timer overtid i lønnssystemet. Men når man beregner antall overtidstimer opp mot arbeidsmiljølovens maksimalgrense, skal ikke denne overtiden tas med i beregningen fordi vedkommende bare jobbet 9 timer, sier Camilla Schie-Veslum.

To regnskap

Det innebærer at virksomheter med slike avtaler må føre to ulike regnskap for overtidsarbeid.

Tiden fra 7,5 timer til 9 timer per dag og fra 37,5 til 40 timer per uke skal ikke inn i regnskapet over overtid i lovens forstand, selv om det betales overtidstillegg for disse timene.

- Dersom bedriften sørger for at overtid kun registreres etter at en arbeidstaker har jobbet over 9 timer en dag eller 40 timer per uke, tar det naturlig nok lenger tid før arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid passeres, understreker Camilla Schie-Veslum.

 

Killde: Infotjenester 2014