søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Slik er den nye tjenestepensjonen

Fra nyttår er det innført en tredje pensjonsordning for privat sektor, som «blander» egenskaper fra innskuddspensjon og foretakspensjon. Slik er den nye tjenestepensjonen.

På bakgrunn av pensjonsreformen, som ble innført 1. januar 2011, har det vært behov for å tilpasse de private pensjonsordningene.

Arbeidsgivere som har ønsket å gå bort fra dyre og uforutsigbare ytelsesbaserte ordninger har samtidig manglet et godt alternativ som kan kompensere slik at de ansatte ikke kommer dårligere ut.

Ny tjenestepensjon
Like før jul ble lov om tjenestepensjon vedtatt, og med den har arbeidsgiverne fått et tredje alternativ å tilby sine ansatte.

Samtidig har man økt de maksimale satsene i innskuddspensjonsordningen, slik at denne også kan bli et bedre alternativ til den ytelsesbaserte foretakspensjonen.

- Den nye tjenestepensjonen ligner mest på innskuddspensjon i innbetalingsperioden, og mest på foretakspensjon i uttaksperioden, sier Infotjenesters rådgiver i pensjon og trygderett, Atle Torp.

Han sier den nye ordningen gir mer forutsigbare utgifter for arbeidsgiver enn foretakspensjonen, samtidig som arbeidstaker som hovedregel får pensjonsutbetaling fra ordningen livet ut. 

Kombinerer egenskaper
I den nye tjenestepensjonen betaler arbeidsgiver inn et fastsatt innskudd i prosent av lønnen til den ansatte hvert år, på samme måte som ved innskuddspensjon.

Det maksimale beløpet arbeidsgiver kan betale inn er satt til 7 prosent av den ansattes lønn til og med 7 G (pt. 596.715 kroner). For personer som tjener mellom 7,1 G og 12 G (pt. 1.022.940 kroner) kan det settes inn ytterligere 18,1 prosent av lønnen, slik at maksimalsatsen for innskudd av lønn mellom 7,1 G og 12 G er 25,1 %. 

Dette for å kunne kompensere høytlønte for at folketrygden ikke gir alderspensjonsopptjening for lønn over 7 G.

Oppjusteres med avkastning
I likhet med innskuddspensjon, blir pensjonsbeholdningen i den nye tjenestepensjonen som hovedregel oppregulert med avkastningen. Det innebærer at arbeidstakerne ikke på forhånd vil vite hvor stor pensjonsutbetaling de kan forvente. Dette vil avhenge av investeringsprofil og svingninger i markedet.

Arbeidsgiver kan imidlertid velge å garantere for at pensjonskapitalen oppreguleres med lønnsveksten. Risikoen er at man må kompensere med ekstra innskudd i år hvor avkastningen blir mindre enn lønnsveksten.

Dødelighetsarv
Dersom medlemmer i den nye tjenestepensjonsordningen dør, fordeles de oppsparte midlene på de gjenværende medlemmene, såkalt dødelighetsarv.

- Dette skiller ny tjenestepensjon fra innskuddspensjonsordninger hvor det kun er avkastning som tilføres beholdningen fra år til år. Den nye tjenestepensjonen blir levealdersjustert, på samme måte som pensjonen fra folketrygden. Det innebærer at utbetalt beløp justeres etter forventet levealder for det bestemte årskullet når man starter uttaket. Hvis levealderen i befolkningen øker må man dermed jobbe lenger for like stor utbetaling, sier Infotjenesters rådgiver Atle Torp. 

Her er en kortfattet sammenligning av de tre pensjonsalternativene:

Pensjonsordninger.png/

Kilde: www.infotjenester.no 2014