søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Slik regner du ut arbeidsgiverperioden

Når skal arbeidsgiver betale sykepenger, og når er det NAV overtar?

Det er det hundrevis av norske arbeidsgivere som spør oss om hvert eneste år på vår supporttjeneste.

I utgangspunktet er det slik at arbeidsgiver har ansvaret for å betale sykepenger til en arbeidstaker de første 16 dagene av et sykefravær, denne perioden kalles for arbeidsgiverperioden.

Men det er ikke alltid så lett å telle disse 16 dagene.

 

Hva når arbeidstaker også har brukt egenmelding, kommer rett fra ferie eller får en tilbakedatert sykmelding?

En arbeidstaker trenger ikke være fast ansatt for at arbeidsgiver skal betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, men vedkommende må ha vært ansatt i minimum fire uker. Hvis en arbeidstaker blir syk før den tid, er det NAV som vurderer om vilkårene til å motta sykepenger er oppfylt.  Er vilkårene oppfylt, betaler NAV sykepenger fra første dag.

Men dersom en arbeidstaker blir sykmeldt på grunn av en yrkesskade, inntrer likevel arbeidsgivers ansvar for sykepenger før fire ukers-fristen.

Arbeidstakere som tar permisjon utover 14 dager må ha jobbet i fire uker igjen før arbeidsgiver må betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det gjelder både permisjon med og uten lønn. 

Eksempler på fravær som medfører tap av retten til sykepenger fra arbeidsgiver dersom fraværet er på minst 15 dager er:

• Foreldrepermisjon

• Svangerskapspermisjon

• Permisjon ved barns- og barnepassers sykdom

• Omsorgspermisjon ved pleie av nære pårørende

• Militær- eller siviltjeneste

• Utdanningspermisjon

• Velferdspermisjon

• Utenlandsopphold

• Bedriftspermittering

 

Hvordan skal man så regne ut disse 16 dagene?

Arbeidsgiverperioden starter alltid første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet og varer i opptil 16 kalenderdager.

Start av perioden krever altså arbeidsuførhet. Det betyr at arbeidsgiverperioden først starter å løpe på en dag vedkommende skulle vært på arbeid.

For at arbeidsgiverperioden skal begynne å løpe, er det også et krav om at den ansatte dokumenterer fraværet enten med egenmelding eller sykmelding.

La oss se på et par eksempler:

 

Eksempel 1:

 bilde.jpg/

I dette første tilfellet melder den ansatte fra til arbeidsgiver om at hun er syk den 19. mars.

Hun egenmelder fraværet de tre første dagene og arbeidsgiverperioden starter å løpe den 19. mars. Etter utløpet av egenmeldingsperioden, må arbeidstaker levere sykmelding. Vedkommende leverer sykmelding direkte til arbeidsgiver 27. mars. Sykmeldingen er datert med samme dato. Sykmelder har tilbakedatert sykmeldingen i 5 dager og den lyder på 100% arbeidsuførhet fra torsdag 22 mars.

Som hovedregel er det ikke lov å tilbakedatere sykmeldinger. Dette kan bare gjøres der ansatte har vært forhindret fra å søke lege og da bare for kortere tidsrom. Dette er ikke tilfelle her, og sykmeldingen vil bare være gyldig fra den dagen vedkommende er undersøkt av legen, det vil si den 27. mars.

Da arbeidstaker ikke leverer sykmelding direkte etter utløpet av egenmeldingsperioden, faller retten til sykepenger bort også for egenmeldingsperioden.

Arbeidsgiverperioden skal imidlertid regnes fra første dag selv om arbeidsgiver ikke skal beregne sykepenger før fra 27. mars. Arbeidsgiver behøver da ikke betale for de første 8 dagene av arbeidsgiverperioden.

 

Eksempel 2:

bilde1.jpg/

Arbeidsgiverperioden starter alltid første hele fraværsdag. I dette tilfellet har den ansatte mottatt en 100 % sykmelding for perioden 19. mars til 31. mars. Men vedkommende var på jobb deler av 19. mars. Dermed starter arbeidsgiverperioden først å løpe dagen etter, 20. mars.

Hvorvidt den ansatte da har krav på betaling for fraværet deler av dagen 19. mars, avhenger da av om det foreligger en avtale om slik betaling internt i virksomheten eller i en tariffavtale som virksomheten er omsluttet av. Alternativt må arbeidstaker fremskaffe en gradert sykmelding for 19. mars. 

Kilde: Infotjenester