søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Valg av foretaksform - Enkeltpersonsforetak

Enkeltpersonforetaket kjennetegnes av få formelle krav og at eieren kan dra nytte av underskudd i sin personlige ligning.

Enkeltpersonforetaket er den vanligste foretaksformen. Ofte starter virksomhet i det små, og eieren vil se det hele litt an for å se om virksomheten er liv laga. Da passer enkeltpersonforetaket godt. Kan man stille sikkerhet og har fornuftige forretningsplaner, er banken ofte villig til å finansiere lån til virksomheten. I oppstartfasen er det også nyttig at eieren får fradrag for underskudd i enkeltpersonforetaket ved ligningen.

Det er klare og relativt enkle regler som gir adgang til å omdanne et enkeltpersonforetak til aksjeselskap uten beskatning hvis det senere skulle vise seg å være en mer hensiktsmessig organisasjonsform. Det er også adgang til å omdanne enkeltpersonforetak skattefritt til et deltakerlignet selskap, for eksempel et ansvarlig selskap (ANS). Det er ikke adgang til å omdanne et aksjeselskap skattefritt til enkeltpersonforetak. Det er heller ikke mulig å omdanne et ansvarlig selskap skattefritt til enkeltpersonforetak.

Få formelle regler

Foretaksformen krever ikke formelle vedtekter eller selskapsavtale.

Det er ikke plikt til å registrere enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret. Unntak gjelder for enkeltpersonforetak som driver varehandel eller som sysselsetter mer enn fem ansatte eller som er registreringspliktige etter særlovgivning. Enkeltpersonforetak kan registrere seg i Foretaksregisteret på frivillig basis, men det koster penger, for tiden kr 2127 hvis registreringen skjer elektronisk. Foretak som er registrert i Foretaksregisteret, får tilsendt firmaattest.

Et enkeltpersonforetak som er MVA-pliktig eller som har ansatte, må registrere seg i henholdsvis MVA-registeret eller i AA-registeret. Det blir da automatisk registrert i enhetsregisteret og får et organisasjonsnummer. Enkeltpersonforetak som ikke er registrert i AA-registeret eller i MVA-registeret, faller utenfor registreringsplikten, men kan søke om frivillig registrering. Registrering i Enhetsregisteret er gratis.

Et enkeltpersonforetak må føre regnskap etter bokføringslovens regler, men er ikke regnskapspliktig etter regnskapsloven før det når en betydelig størrelse. Enkeltpersonforetaket slipper derfor å utarbeide fullstendig årsregnskap med noter og årsberetning. Foretaket leverer næringsoppgave 1 til skattemyndighetene. Næringsoppgave 1 er et skatteregnskap uten plikt til å bruke regnskapslovens vurderingsprinsipper.

Selv om det er noe færre og noe enklere formelle regler for enkeltpersonforetak enn for aksjeselskaper, bør de fleste enkeltpersonforetak velge å få regnskapet ført av en autorisert regnskapsfører. Reglene knyttet til skatt, merverdiavgift, bokføring, rapportering og innberetning, er kompliserte og det er fort gjort å gjøre kostbare feil. Litt større foretak, gjerne med behov for rådgivning, kan med fordel benytte seg av en revisor.

Enkeltpersonforetak som ikke er regnskapspliktige, er ikke pliktige til å sende inn regnskapet til regnskapsregisteret.

Ansvar

Den viktigste forskjellen mellom enkeltpersonforetaket og aksjeselskapet er at eieren av enkeltpersonforetaket har fullt ansvar for foretakets forpliktelser. I aksjeselskap er eieren ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser.

I praksis kan dette skillet ha liten verdi. Aksjonærene i mindre selskaper opplever ofte at selskapet ikke får lån i banken uten at aksjonæren stiller garanti for lånet. Da er aksjonæren likevel ansvarlig for dette lånet (men ikke for andre forpliktelser), men uten å kunne kreve fradrag for selskapets underskudd eller tap. Det er videre nesten umulig for aksjonæren å få fradrag for tap på kausjonen/sikkerheten de har stilt for selskapets lån dersom aksjeselskapet ikke kan gjøre opp for seg.

Ansvaret for foretakets forpliktelser i et enkeltpersonforetak gjelder imidlertid ikke bare for foretakets gjeld. Ansvaret gjelder også mulig erstatningsansvar eller andre krav som foretaket pådrar seg. Det vil man unngå hvis virksomheten drives i aksjeselskap.

Uttak av overskudd

Enkeltpersonforetaket er en del av den personlig næringsdrivendes økonomi, og overskudd kan tas ut av foretaket etter hvert som det tjenes opp. Dette er en stor fordel i forhold til aksjeselskapet der overskudd (som ikke tas ut som lønn) ikke kan tas ut før på generalforsamlingen året etter det er opptjent.

Skattemessige forhold

Virksomheten lignes sammen med eieren. Vi har nevnt adgangen til å kreve fradrag for underskudd i enkeltpersonforetaket i egen ligning. Videre beskattes eieren for overskudd fra enkeltpersonforetaket.

Det er dessverre mange skatteregler som faller uheldig ut for enkeltpersonforetaket i forhold til enmanns-AS-et. Vi skal nevne noen av de viktigste.

Minstefradrag

Minstefradrag skal i utgangspunktet dekke utgifter i yrke, men fungerer for de fleste i praksis som et standardfradrag for lønnstakere og pensjonister. Minstefradraget i lønn er på inntil kr 78 150 (2012) og gis i alle lønnsinntekter, også i lønnsinntekter fra eget aksjeselskap. Det gis ikke minstefradrag i næringsinntekt. Næringsdrivende får bare fradrag for faktiske utgifter i næringen etter bilag.

Husleie

Det er mulig for et aksjeselskap på visse vilkår å leie sitt kontorlokale hos aksjonæren til markedspris. I fritakslignet bolig er dette som regel skattefritt for aksjonæren. I enkeltpersonforetak kan man ikke operere med slik kontorleie til markedspris, men må nøye seg med et standardfradrag på kr 1600 pr. år. Det hjelper ikke om boligen eies av ektefellen. Leier man kontor i samboers bolig, godtas den reelle kontorleien hvis leieforholdet anses som reelt.

Diettgodtgjørelse

En lønnstaker kan få diettgodtgjørelse på tjenestereise etter statens satser uten å måtte dokumentere utgiftene. En næringsdrivende må ta vare på alle kvitteringer og dokumentasjon for å kunne kreve fradrag.

Bilgodtgjørelse

En lønnstaker kan få bilgodtgjørelse for kjøring i yrke inntil statens satser uten at det blir beregnet skattepliktig overskudd. En næringsdrivende kan få fradrag for bruk av privatbil i næringen etter de samme satsene, forutsatt at kjøringen dokumenteres med kjørebok, men bare inntil 6000 km på årsbasis. Brukes bilen i snitt mer enn 6000 km, må bilen og bilkostnadene tas inn i regnskapet med tilbakeføring av kostnadene som faller på privat bruk etter de samme reglene som for fri bil i arbeidsforhold.

Personinntekt

Personinntekten er grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt. For enkeltpersonforetak må det foretas en egen beregning av personinntekt etter relativt kompliserte regler. Utgangspunktet er næringsinntekten i foretaket med fradrag for faktiske kapitalinntekter og et beregnet skjermingsfradrag på investeringene som er foretatt i virksomheten. I enkeltpersonforetak blir det beregnet personinntekt av overskuddet som opptjenes, uavhengig av om det tas ut eller ikke. Dette i motsetning til lønnstakere der det bare blir beregnet personinntekt på faktisk uttatt lønn.

Trygderettigheter

En lønnstaker opptjener rettigheter til pensjon på grunnlag av brutto lønn. Lønnstakeren opptjener også andre rettigheter, bl.a. rett til 100 % sykepenger fra første sykedag. De første 16 dagene betales av arbeidsgiver. For å finansiere dette skal det betales arbeidsgiveravgift (opptil 14,1 %) av lønn som arbeidsgiver betaler og trygdeavgift på 7,8 % som arbeidstaker betaler.

En selvstendig næringsdrivende opptjener også rettigheter til pensjon og trygdeytelser fra folketrygden. Pensjonsrettighetene beregnes på grunnlag av personinntekten. Selvstendig næringsdrivende har også rett til sykepenger med 65 prosent av sykepengegrunnlaget (opp til 6G) fra 17. sykedag. Det betales ikke arbeidsgiveravgift for selvstendig næringsdrivende, men trygdeavgiften er 11 % av personinntekten.

Det er mulig å tegne frivillig forsikring hos NAV for å få sykepenger også de første 16 dagene, og eventuelt 100 prosent av sykepengegrunnlaget i stedet for 65 prosent. Forsikringen er imidlertid kostbar.

Også en del andre rettigheter etter folketrygdloven er dårligere for selvstendig næringsdrivende enn for ansatte. Næringsdrivende har som hovedregel ikke krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Når det gjelder foreldrepenger ved fødsel, får næringsdrivende bare 65 % dekning med mindre de tegner tilleggsforsikring.

Pensjonsforsikring

Selvstendig næringsdrivende kan opprette pensjonsordning i et forsikringsselskap med skattemessig fradrag etter § 2-3 (2) i innskuddspensjonsloven. Innskuddet kan utgjøre inntil 4 % av personinntekten i foretaket. Fradraget gis i næringsinntekten slik at det får virkning både for alminnelig inntektsskatt, trygdeavgift og toppskatt. Bestemmelsen gjelder også for aksjeselskaper med eieren som eneste ansatte som derfor i utgangspunktet faller utenfor ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP).


[1] Er det mer enn 30 ansatte, gjelder enkelte krav i selskapsloven også for enkeltpersonforetak, jf. selskapsloven § 1-1 (3)

[2] Eiendeler over 20 millioner kroner eller ansatte med mer enn 20 årsverk, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr 11.

[3] Vær imidlertid oppmerksom på at denne delen av boligen ikke kan selges skattefritt selv om vilkårene for skattefrihet (bo- og eiertid) ved realisasjon av resten av boligen er oppfylt.

[4] Det kan alternativt kreves fradrag for faktiske kostnader knyttet til kontoret.

[5] Det er særregler for tilfeller der tilbakeføringen vil utgjøre mer enn 75 % av bilutgiftene.

Kilde: Lederkilden.no (7.8.2012)