søker du regnskapsfører...
...vi kan hjelpe deg

Logg inn

Viktig med tiltak mot muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettplager står for mer en halvparten av det legemeldte sykefraværet. Alle bedrifter, uansett bransje, bør ha en tiltaksplan mot slike plager, sier Infotjenesters HMS-rådgiver.

Sammen med psykiske lidelser, står muskel- og skjelettplager for størstedelen av sykefraværet i norske bedrifter. I følge den store kartleggingen ”Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015” oppgir mer enn hver fjerde arbeidstaker at de er ganske eller svært plaget av smerter i løpet av en måned. Hele 60 prosent av alle legemeldte sykefraværsdagsverk skyldes muskel- og skjelettplager, i følge Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.  

Infotjenesters HMS-rådgiver Anne Sandtorp sier dette må tas på alvor av alle bedrifter, uansett bransje.

Rapporten fra STAMI viser at sykefraværet med bakgrunn i muskel- og skjelettplager er størst på arbeidsplasser med tungt fysisk arbeid, men at problemet også er vesentlig ved lettere arbeid og på rene kontorarbeidsplasser.

Både mekanisk og psykososialt

Muskel- og skjelettplager er en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver.

Bakgrunnen for at man får slike plager er ofte belastende og repeterende arbeidsstillinger, men det kan også ligge psykososiale grunner bak.

I følge forskerne kan psykososiale forhold som stress og mangel på innflytelse over eget arbeid også føre til betydelige muskel- og skjelettplager. Dette kan for eksempel skyldes at man får mindre tid til å planlegge og utføre arbeidet på en forsvarlig måte. I tillegg vil psykisk stress ofte gi muskelspenninger.

Psykososiale forhold gir oftest utslag i smerter i nakke, skuldre og korsrygg.

Risikoen skal vurderes

Som en del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS), er det et krav i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer, vurdere risikoforholdene og iverksette nødvendige tiltak for å redusere risikoen.

- En risikovurdering er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen din. Målet er at ingen blir skadet eller syk. I svært mange virksomheter vil risikoen for muskel- og skjelettplager være en viktig del av risikovurderingen. Det er for eksempel vanskelig å se for seg at man kan komme utenom dette i en kontorbedrift. Ikke bare fordi det er en av de få risikofaktorene i mange kontorbedrifter, men også fordi denne typen helseproblemer står for en vesentlig del av sykefraværet, sier Infotjenesters HMS-rådgiver.  

Ny veileder tilgjengelig

Arbeidstilsynet og petroleumstilsynet lanserte nylig en veileder for arbeidsgivere, med skritt for skritt-guide til hvordan man skal planlegge, analysere risiko og evaluere risiko for muskel- og skjelettplager.

Etter at risikoen er kartlagt er det arbeidsgivers oppgave å sette i verk tiltak for å redusere risikoen, slik at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. 

Tiltak for fysisk aktivitet vil ofte være relevante å iverksette for å redusere risikoen for muskel- og skjelettplager. Dette er tiltak arbeidsgiver uansett er pliktig å vurdere, i henhold til arbeidsmiljølovens § 3-4.

- Med bakgrunn i arbeidsmiljøloven er det ikke krav om at man iverksetter tiltak for fysisk aktivitet, bare at de vurderes. Arbeidstaker vil heller ikke være pliktig å benytte seg av tilbud om fysisk aktivitet som skulle bli iverksatt. Likevel vil det nok for svært mange bedrifter være gode grunner til å legge til rette for slike tiltak, særlig dersom man har en arbeidsplass som er preget av høyt sykefravær med bakgrunn i muskel- og skjelettplager, sier Sandtorp.

Hun mener det ofte vil være relevant å legge til rette både for tiltak ansatte kan benytte i arbeidstiden, men også legge til rette for fysisk aktivitet utenfor arbeidstid.

Ingen effekt hvis det ikke brukes

Infotjenesters HMS-rådgiver vil til slutt minne alle medarbeiderne der ute på å benytte seg av tilbudene arbeidsgiver legger til rette for. 

- Arbeidsgiver anskaffer ofte ergonomiske hjelpemidler av forskjellig slag, gjerne etter påtrykk fra medarbeiderne selv. Dette er hjelpemidler som hev/senk-bord, andre løfte-bord, mouserollers, justerbare skjermer, balansebrett, matter, alternative stoler for avlasting osv, osv. Husk at alt dette kun har effekt når det benyttes.

 

Kilde: Infotjenester 2015